|
Ferie og oppdagelser på Zanzibar - en uforglemmelig og annerledes reise for deg og dine
En av Afrikas mest spennende steder ligger rett utenfor østkysten av Tanzania. Slavehandel, oppdagelsesreiser til Afrikas indre, krydderplantasjer og kanskje de vakreste strendene i verden - Zanzibar er med rette sagnomsust og myteomspunnet.
For mange øker gleden ved å oppleve nye steder med litt mer kunnskap om klima, geografi, hisorie og lokale forhold.
Klima
 Zanzibar ligger ca. seks grader sør for ekvator og har et tropisk klima. Temperaturen er behagelig og deilig hele året gjennom, og varierer noe mellom 24 og 28 grader. I perioder kan det bli varmere, opp mot 35 grader. Det er 7 til 8 timer sol de aller fleste dagene i løpet av året, også i regntiden. Regntiden er mellom mars og mai og i oktober og november. I perioden mars/april til juli, kan det komme en del nedbør. Erfaringsmessig er det noe mindre nedbør på østsiden av øya. De som bor der forteller at regntiden også er en behagelig periode, med ett eller to kraftige regnskyll i løpet av dagen, som regel med en varighet på 1 til 2 timer. I disse månedene blir Zanzibar frodig og enda grønnere enn ellers gjennom året.
Dagens værvarsel for Zanzibar finner du ved å trykke her.
Geografi
Zanzibar (1660 km2) tilhører den Tanzaniaske republikk. Øya er relativt flat, omlag 70 kilometer bred og ca 140 kilometer lang. Fantastiske badestrender finner du rundt store deler av øya. Områder nordover og på østsiden av øya har de mest kjente strendene.
Hovedstaden heter Stone Town. Øya har ingen andre store byer, men en rekke mindre steder/landsbyer.
Øya har ca 800.000 innbyggere. Som følge av sin strategiske beliggenhet i det Indiske hav, mellom Asia, Arabia og Afrika, er både befolkning og kultur påvirket av dette.
Du kan finne mange kart over Zanzibar hvis du søker på nettet. Vår anbefaling er at du laster ned programmet Google Earth. Det gir det beste inntrykket av geografien. I tillegg finner du en rekke bilder fra Zanzibar der.
Historie og politikk
Historien til Tanzanias kystområder er relativt godt dokumentert, en historie som i vesentlig grad er preget av handel over Indiske hav, lenge dominert av arabere og til dels persere, deretter med europeisk deltakelse.
Langs denne delen av Øst-Afrika-kysten utviklet swahili-kulturen seg som en egen sivilisasjon i perioden fra det 12. til det 15. århundre – da den mistet sin selvstendighet som følge av europeisk kolonialisme.
Swahili er sterkt influert av arabisk kultur, etter århundrers handelskontakt mellom Arabia og kysten av Øst-Afrika. Det var også tidlig kontakt med Persia og India. De senere kenyanske øyene Lamu og Manda, og de tanzanianske Pemba og Zanzibar var sentrale i handel – og utvikling av swahilikulturen.
Araberne gav en del av Øst-Afrika-kysten, som også omfatter dagens Tanzania, navnet Zanj, hvor arabernes handel var konsentrert. Blant de viktigste handelsvarene var slaver og gull. Zanj ble også brukt som betegnelse på folket som bodde langs kysten og på flere av øyene i Indiske hav. Fra det 7. århundre ble kyststrekningene for alvor trukket med i den internasjonale handelen, og arabiske sjøfarende kjøpmenn etablerte handelsstasjoner, hvorfra landet ble influert av arabisk kultur og religion. Arabere og persere brakte islam til området.
Den arabiske handelsvirksomheten, og mye av handelen overhodet, ble ødelagt etter portugisernes invasjon på 1500-tallet. Araberne, under ledelse av sultanen av Oman, drev bort portugiserne igjen på 1700-tallet. Zanzibar var underlagt sultanatet Oman fra 1698, og sultanen flyttet sin hovedstad og tok sete der i 1830.
Zanzibar ble et viktig handelssentra, bl.a. for eksport av slaver og elfenben; slaver ble brukt som arbeidskraft på de store plantasjene som ble opprettet. Slavehandelen ble i hovedsak drevet av arabere, men med sterke europeiske interesser, bl.a. franske fra 1776. De arabiske slavehandlerne bidrog til å gjøre deler av innlandet kjent. Britiske misjonærer og utforskere, blant dem Richard Burton, John Speke og David Livingstone, forberedte sine ekspedisjoner på Zanzibar, før de bega seg inn på fastlandet, fra 1840- og 1850-årene.
De europeiske stormakters deling av Afrika førte til at Tyskland underla seg Tanganyika, fastlandsdelen av dagens Tanzania. Zanzibar kom under britisk styre i 1890. Kolonimakten påla lokalbefolkningen skatter og avgifter som tvang dem inn i en pengeøkonomi, og til å dyrke eksportvarer etter Europas behov, først og fremst bomull. Befolkningen gikk til opprør (Maji Maji-opprøret) 1905–06 i protest mot undertrykkelsen, men dette ble slått ned. Opprøret, sammen med sult, førte til at minst 75 000 afrikanere omkom.
Den første politiske organiseringen blant afrikanerne skjedde gjennom dannelsen av Tanganyika African Association (TAA) i 1929. Denne ledet opp til stiftelsen av nasjonalistbevegelsen Tanganyika African National Union (TANU) i 1954, fra starten ledet av Julius K. Nyerere. TANU vant de første valgene i landets historie, avholdt i 1958–60, forut for selvstendigheten. Tanganyika ble selvstendig 9. desember 1961, med Julius Nyerere som statsminister; året etter ble landet republikk og Nyerere valgt til president.
Øystaten Zanzibar ble selvstendig 10. desember 1963, og 26. april 1964 opprettet de to landene en union med navnet Tanzania. Julius Nyerere ble president for den forente republikken, mens Zanzibars president, Abeid Karume, ble visepresident. Zanzibar opprettholdt et indre selvstyre, som har vedvart siden. Karume styrte øya med hard hånd og ble drept i et attentat i 1972, hvoretter Aboud Jumbe tok over.
I 1967 vedtok TANU et nytt og vidtrekkende politisk og økonomisk program, kjent som Arusha-erklæringen. Det trakk opp strategien for å omdanne Tanzania til et sosialistisk land, bl.a. gjennom nasjonalisering av banker og næringsliv og opprettelsen av kollektive ujamaa-landsbyer, og fikk betydning langt utover Tanzanias egne grenser.
I 1990-årene var det et økende selvstendighetskrav på Zanzibar, og dette var et hovedspørsmål under valget i 1995. Regjeringspartiet CCM gikk inn for fortsatt union, mens hovedutfordreren CUF ønsket større selvstendighet innen unionen.
Zanzibar er i all hovedsak muslimsk, mens kristendommen står sterkere på fastlandet, og det er frykt for at fundamentalistiske islamske ideer skal slå rot og ytterligere skape splid mellom fastlandet og øyene. Misnøyen på Zanzibar skyldes vesentlig at øyene anser at de får en for liten andel av utviklingshjelpen til Tanzania. Dertil har Zanzibar tradisjonelt stått for en vesentlig del av Tanzanias eksportinntekter gjennom sin produksjon av krydder.
(Kilde: http://www.snl.no/Tanzania/historie, ved Dag Leraand, sist endret: 04.05.2009)
| 
